Selvsagt vil du vite hva som skjer når noen i din familie eller ditt nettverk kommer i rusbehandling hos oss. Pårørende er ofte en viktig del i det å hjelpe personen til å navigere veien mot varig endring.

Du kan være pasientens største heiagjeng, samtidig som vi vet det er vanskelig å være pårørende til de som sliter med rusavhengighet.

Mange pårørende er en viktig ressurs for sine nære som er i behandling, men som pårørende kan du også ha behov for støtte eller hjelp til egen livssituasjon.

Vi ønsker å være med å støtte dere som er støtteapparatet til pasienten. Vi gjør dette gjennom samtaler, råd og veiledning samt informasjon om pårørendetilbud i din region.

Vi har egne kvelder for pårørende 4 ganger i året der vi inviterer inn forskjellige foredragsholdere og tar opp aktuelle tema. Dette skjer på kveldstid slik at dere med reisevei og/eller arbeid på dagtid skal ha mulighet til å være med. Pårørendekveldene er også et sted man kan lufte tanker og møte andre mennesker samme livssituasjon.

Der vi ser det som hensiktsmessig vil vi også kunne tilby familieterapi og flerfamiliegrupper med familieterapeut.

Det er mulighet for å besøke pasienten etter avtale og i samarbeid med pasienten. Dette gjøres etter avtale med pasient og avdeling.  Det er også egnede rom for besøk med barn. 

PÅRØRENDETILBUD VED FAB:

Pårørendegruppe

Pårørendegruppe er et behandlingstilbud for familie/pårørende til pasienter ved FAB.

Tilbudet innebærer at pårørende/familier i samme situasjon og to gruppeledere møtes regelmessig i inntil 1 år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi pårørende best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

Familiegruppe

Familiegruppe er et behandlingstilbud til pasienter i behandling ved FAB og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du og familien din og en gruppeleder møtes regelmessig i inntil ½  -1 år. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

Familie/parterapi

Familieterapi er en terapiform der en får hjelp til å løse problemer en opplever sammen med de som er viktigst for oss; familien og andre nære personer.

Familieterapi er et tilbud der flere i en familie får hjelp samtidig. Utgangspunktet er en tankegang om at alle blir påvirket hvis ett familiemedlem har et problem, og at alle har viktige innspill som må bli hørt for at det enkelte familiemedlem skal få det bedre.

Kompetansen ved FAB er rusproblematikk i familien, hvordan de påvirker relasjonen, og hvordan trygge/styrke relasjonen.

Pårørendesamtaler

Mange pårørende har vært sterkt tilstede for den de bryr seg om over en lang tidsperiode. Mange har strevd mye alene. Vi vil gjøre det vi kan for å bidra med nødvendig informasjon og støtte til deg / dere.

Vi tilbyr støtte og krisesamtaler for pårørende.  Vi tilbyr 1 -3 samtaler, og er det behov for videre oppfølgning, er vi behjelpelig med å finne tilbud, og eventuelt opprette kontakt.

 Barn som pårørende

På Frelsesarmeens Behandlingssenter har vi et eget barneansvarlig team som har ansvar for å ivareta barn som pårørende – pasientens mindreårige barn og søsken. Det vil si at vi er pliktet til å kartlegge barnets omsorgssituasjon når mor eller far er i behandling. Barn har rett på å få informasjon som er tilrettelagt barnets behov, alder og modenhet. Samvær skal skje etter avtale og i samarbeid med barnets daglige omsorgspersoner.

Barneansvarlig personell er en lovpålagt funksjon i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7 a pålegger spesialisthelsetjenesten å ha barneansvarlig personell i alle enheter innen psykisk helse, rusbehandling og enheter som har pasienter med alvorlig sykdom eller skade. ​

 Til foreldre/omsorgspersoner

På Frelsesarmeens Behandlingssenter (FAB) har vi fokus på at barn skal bli ivaretatt og få informasjon som er nyttig for å trygge barnet. Vi har barneansvarlige på FAB for å ha fokus på barn som pårørende. Vi ønsker å tilby samtale til deg og barn som har en forelder i behandling hos oss.

Helsepersonelloven § 10 a: «Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand.»

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Mange foreldre med en psykisk sykdom eller et rusproblem er bekymret for barna sine. Det er naturlig å være bekymret, og viktig å dele bekymringen med andre.

Det er vanskelig for alle foreldre å ta vare på barn under sykdom. Mange har dårlig samvittighet for dette. Som foreldre vil vi alltid det beste for barna våre, men det er ofte vanskelig å strekke til, selv om vi vil.

Mange barn kan føle det er deres skyld av foreldrene ruser seg. Barnet kan tenke at hadde jeg bare vært snillere ville ikke mor eller far blitt syk. De kan også føle at det er deres ansvar å ta vare på både foreldre og søsken.

Noen blir snille og stille hele tiden for å hjelpe foreldrene, men da kan de få lite hjelp selv. Andre kan bli sinte. Det kan være et tegn på at de er trygge på at forelderen tåler følelsene deres. Det kan også være en måte å be om hjelp på. Dersom barna merker at rusen ikke er noe som skal snakkes om, kan de føle på skam. Det som mor eller far ikke snakker om, kan i alle fall barna ikke snakke om.

Noe av det aller viktigste for barn er at det har noen voksne som tar vare på dem. Det trenger ikke alltid å være foreldrene. Det kan være nok for et barn å vite at bestemor, en nabo, eller en voksen venn kommer, når mor eller far er i en periode de ikke klarer ansvaret alene. Mange foreldre føler at de svikter når de ber om hjelp, men det er tvert imot. Ved å be andre om hjelp når vi selv ikke makter, tar vi ansvar for barna våre. Det er lov å ha en nedsatt foreldrefungering når en er syk.

Der er vanskelig å be om hjelp. Det gjelder både voksne og barn. Det er ikke lett å fortelle barna sine at en har rusproblemer. Mange føler skam. Synes du det er vanskelig å snakke med barna dine, kan du be om råd eller hjelp til dette. Det kan være lettere for andre å forklare, og lettere for barna å spørre andre enn foreldrene.

Viktig å vite:

-          Barna er glade i sine foreldre selv om foreldrene er syke/har et rusproblem

-          Det er aldri barnas skyldt at foreldrene er syke, men barn kan ofte føle det slik. Det er viktig å fortelle at det ikke er deres skyld.

-          Det skal ikke være barns ansvar å passe på foreldrene, men barn tar ofte ansvar.

-          Det er viktig å ha støtte i andre voksne når du er syk eller har et problem.

-          Barn liker å ha mange voksne som bryr seg om dem. Når foreldrene er syke, er det trygt å vite at det er flere som har ansvar.

-          Barn oppfatter og forstår mer enn foreldrene tror, selv når de er ganske små.

-          Det er viktig for barna at noen voksne forklarer dem hva som skjer, når en foreldre er syk. Barna fantasier er ofte verre en virkeligheten.

-          Barn har rett til å være glade, selv om foreldrene er syke eller triste.

-          Det er ingen skam å be om hjelp. Det er ingen skam å ha et rusproblem.

Snakk med barna dine:

-          Det er ikke alltid lett å snakke med barna sine om det som er vanskelig.

-          Det er flere som du kan be om hjelp, og som gjerne vil hjelpe deg med dette, dersom du ønsker det.

-          De nærmeste er familie og venner, men det er kanskje lettere å snakke med primærkontaktene eller hovedbehandleren din.

-          Du har rett til å kreve at fagfolkene rundt deg også hjelper deg med hvordan å ta vare på barna dine.

Hva vil barn vite

-          Navn på sykdommen

-          Hvordan får en denne sykdommen?

-          Kan den smitte? 

-          Er den arvelig?

-          Kan jeg gjøre far eller mor syk?

-          Kan en dø av det?

-          Dersom far eller mor aldri blir friske, hvem skal passe på meg da?

Mange av disse spørsmålene finnes det enkle og naturlige svar på, men for barna er disse svarene viktige.

Vi vet at barn har fått det bedre med kameratene sine, hatt lettere for å konsentrere seg på skolen, blitt gladere og mer fornøyde etter å ha fått svar på noen av spørsmålene som har plaget dem.

Den vonde klumpen i magen

Vi vet at mange foreldre som har psykiske problemer og/eller rusproblemer, kan slite med skyldfølelse ovenfor barna sine. Mange med psykiske problemer og/eller rusproblemer har selv hatt foreldre som har slitt psykisk og/eller rusproblemer, og ønsker at deres barn skal oppleve noe annet enn de selv gjorde som barn.

I vårt samfunn har det lenge vært slik at psykisk sykdom og rusproblemer ikke skal snakkes om. Mange føler skam. Dersom vi snakker like åpent om psykisk sykdom som vi snakker om fysisk sykdom, så vil mye av skammen forsvinne.

På samme måte som du ber om hjelp for dine psykiske og/eller rusproblem, så kan du be om hjelp til å ta vare på dine barn.

Ved å gi barna forklaring og hjelp, kan du forebygge at barna får psykiske problemer som voksne.

Det er ikke alltid de som får behandling hos oss slutter helt med å bruke alkohol eller rusmidler. Vi som jobber her ønsker at de og familien deres likevel skal få det bedre og vi gjør det vi kan for å hjelpe til med det. Vi vet at foreldre eller søsken er glad i barna eller søsknene sine selv om de misbruker rusmidler.

Rusmiddel og rusmisbruk: Rusmiddel er et stoff som påvirker kroppen og hjernen vår, og får oss til å føle oss eller oppføre oss annerledes enn vanlig. Det kan være alkohol (øl, vin og brennevin), piller eller narkotika. Når en person ruser seg så ofte og så mye at det blir problemer av det – enten i familien, på jobb eller at kroppen tar skade av det – da kaller vi det rusmisbruk. For barnet kan det være et problem at de voksne forandrer seg og at det kanskje blir kjefting hjemme. Det kan også være at en ikke tør å ta med venner hjem, eller at man ofte må gjøre foreldrenes oppgave i hjemmet fordi de ikke greier det. Når bruken av rusmidler fører til problemer som dette, kaller vi det rusmisbruk.

Kommunen der du bor har ofte gode gruppetilbud og annen støtte og hjelp for deg som har et familiemedlem som sliter med rusmisbruk. Ta kontakt med oss dersom du ønsker mer informasjon om dette, eller ønsker å delta. Da skal vi hjelpe deg finne ut av tilbud i din kommune.